Europa
Europeisk urtemedisin er en historisk tradisjon som går tilbake til antikkens Hellas, altså omtrent 3000 år. Det finnes gamle medisinske skrifter både fra den grekiske og den romerske storhetstiden, og en brukte både urtebad, avkok, urteoljer og andre urtepreparat til medisinske formål. Kjente leger og skribenter fra denne tiden er for eksempel Galen av Pergamon, Aulus Cornelius Celsus, og Hippokrates.
Under middelalderen var det fremst kloster i europa som tok vare på de urtemedisinske tradisjonene. Midler som kamille, valerian og johannesurt har blitt brukt i århundrer for å håndtere ulike helseproblemer, og reflekterer visdommen til gammelverdens helbredelse. En stor påvirker og utforsker av urtemedisin fra middelalderen er nonnen Hildegard Von Bingen, som både utviklet sine egne urtepreparater og ga ut bøker om urtemedisin, noe som selvfølgelig var svært uvanlig i hennes tid (1098-1179). Hun var dessuten en dyktig komponist og hennes sanger blir fortsatt produsert i dag.
Det fantes også mange andre utøvere av alternative behandlinger, helbredere, kloke koner, og kvakksalvere, som ikke var tilknyttet kirken, og disse ble ofte forfølgt og anklaget for hekseri eller blasfemiske ytringer. Mye av kunnskapen de holdt på er derfor dessverre gått tapt gjennom historien.
Vi vet heller ikke alt for mye om hva en brukte i Skandinavia og andre «barbariske» stammer før i tiden, siden dette ikke er skrevet ned eller dokumentert på andre måter. En har fortsatt gjort funn av flere ulike urter og krydder i arkeologiske utgravninger fra vikingtiden, jernalderen, og selv enda eldre funn, noe som tyder på at plantemedisin, eller hvertfall smakfulle matkrydder, har eksistert i alle tider, selv om vi ikke har god dokumentasjon på hvordan de ble brukt.
En har blandt annet funnet spor som indikerer at vikingene brukte både timian, karse, persille, oregano, kjørvel, karve, hvitløk, ryllik, humle, og mye annet. Bruken av salt på denne tiden er derimot svært godt dokumentert, siden dette var en viktig handelsvare og blir nevnt i flere ulike skrifter fra tidsalderen. Vikingtidens mat var altså alt annet enn smakløs!
Urtemedisin fra denne tidsalderen er altså ikke særlig godt dokumentert, selv om det helt sikkert fantes. Derfor kan vi kun anta, men ikke med fullstendig sikkerhet si, at vikingene også brukte ryllik til sårheling, timian mot hoste, honning for sår hals, og så videre. Denne bruken var godt kjent i andre deler av verden på denne tiden, og vikingene hadde veldig mye utbytte av kunnskap og varer fra hele verden.
