Vårjevndøgn, som markerer dagen når dag og natt er like lange, har vært en viktig tid for feiring i Norden.

Det var en tid for å ønske lyset velkommen tilbake etter mørketiden og forberede seg på såing og vekstsesongen.

Tradisjonelle skikker inkluderte båltenning for å feire lysets tilbakekomst og for å drive bort onde ånder. Nordiske tradisjoner rundt vårjevndøgn er rike og varierte, og de spenner fra gamle rituelle praksiser til fortellinger om magiske vesener og åndeverdenen.

Vårjevndøgn var også en tid for renselse. Folk tok bad i iskalde bekker og elver for å rense kropp og sjel, og det ble brent bål for å feire lysets seier over mørket. Dette ble gjort for å feire lysets tilbakekomst og for å rense bort vinterens mørke og onde ånder. Bålene skulle også beskytte mot hekser og andre onde krefter som var mer aktive i denne overgangstiden. Det var svært viktig med renselse og forberedelse for det nye som skal vokse. Folk rydder i hjemmene sine, kvitter seg med det gamle, og forbereder seg på å så nye frø, både bokstavelig og symbolsk.