I kveld vil himmelen vise oss et sjeldent syn. Månen, vår gamle følgesvenn, skal gli inn i jordens skygge og forvandles til et blodrødt skue. I gammel tid ble en slik måneformørkelse sett på med både ærefrykt og undring. Det ble sagt at når månen slukes i mørket og farges rød, åpnes et rom der skygger kan tre frem, og at menneskets innerste følelser lettere får komme til overflaten.

Det sies at blodmånen bærer i seg en særlig kraft knyttet til hjertet, kjærligheten og kvinnens helse. At alt som lades i dette lyset, som månevann, krystaller, drømmefangere eller speil, får en styrke som varer lenge, særlig når det gjelder varme, helbredelse og fruktbarhet. I tradisjonen ble slike netter brukt til å rense seg for uro, misunnelse og frykt, og til å be om styrke til å stå stødigere i seg selv.

Mange kvinner kjenner i dag på følelser av sjalusi og sammenligning. Noen opplever at de aldri helt strekker til, at andre kvinner fremstår som sterke gudinner, mens en selv bare ser egne feil. Eget arbeid og egne prestasjoner kan kjennes ubetydelige, selv der andre ser dine talent og muligheter. I kjærligheten kan denne uroen vokse til mistro og sjalusi, selv når det ikke finnes noen grunn. Det sies at blodmånen kan hjelpe oss å hente disse følelsene frem i lyset, ikke for å fjerne dem med tvang, men for å møte dem som en del av skyggen.

I dagens samfunn ligger det også et press på kvinner som kan forsterke slike følelser. Kropp, prestasjoner og sosial fremtoning blir stadig målt, veid og sammenlignet. Bildet av den perfekte kvinnen kan virke uoppnåelig, og mange går med en konstant følelse av å ikke være nok. Her kan blodmånen minne oss om at dette presset er en ytre illusjon, og at det virkelige arbeidet ligger i å anerkjenne sin egen verdi.

Det sies at en av de beste måtene å bruke denne natten på, er gjennom skyggearbeid. Det innebærer å møte de følelsene vi helst vil skjule, enten det gjelder frykten for å ikke være elsket, misunnelsen på andres skjønnhet, eller smerten over å ikke kunne tro på egen verdi. I blodmåneskinnet kan disse tankene skrives ned, tales høyt, eller vises frem for seg selv – og deretter gis slipp på.

En enkel praksis er å lage månevann. Fyll en glassbolle eller flaske med rent vann, og sett den ute der månen kan speile seg i det. Noen legger krystaller i vannet, særlig rosenkvarts som sies å være knyttet til hjerte og selvkjærlighet, eller bergkrystall som forsterker intensjonen. Månevannet kan senere dryppes i badekaret, brukes til å skylle hendene eller strykes over brystet når uroen melder seg.

Urter kan også spille en rolle i denne natten. I tradisjonen ble rosmarin brukt til renselse, mens ryllik ble sagt å styrke både hjerte og kjærlighet. Roseblader ble lagt i vann for å fremme varme og hengivenhet, og bringebærblad ble knyttet til kvinnelig kraft og fruktbarhet. Et lite knippe tørkede urter kan legges ved siden av krystaller og månevann for å forsterke virkningen, eller brennes som en enkel røkelse.

Andre ritualer kan være å skrive ned alt man ønsker å slippe og legge lappen ute i formørkelsens lys under en stein. Når månen igjen blir lysere, kan papiret brennes eller rives opp. For de som heller vil tiltrekke seg nye krefter, kan man skrive affirmasjoner eller ønsker og la disse ligge sammen med en krystall under den røde månen.

Det ble sagt i gamle dager at en slik formørkelse kunne være farlig, men også at den åpnet en dør til det skjulte. Når solen og månen møtes i skygge, sies det at vi får et speil inn til vår egen sjel. Følelsene vi helst vil gjemme, blir synlige – men det er i dette møtet at forvandlingen kan skje.

Praktiske forslag til blodmåneritualer i kveld

• Lag månevann og la det stå i måneskinnet sammen med en krystall og gjerne noen urter som rosmarin eller roseblader.

• Skriv ned det du ønsker å gi slipp på, og legg papiret ute i formørkelsen. Brenn eller riv det opp dagen etter.

• Skriv affirmasjoner eller ønsker og lad dem ute sammen med en krystall.

• Tenn en liten røykelse av tørkede urter som ryllik eller salvie, og la røyken rense både deg selv og rommet.

• Sitt ute under månen og mediter på hjertet, på varme, kjærlighet og selvaksept.

Det sies at blodmånen minner oss om at mørke og lys alltid følges ad. Når skyggen viser seg, kan vi velge å vende oss bort, eller vi kan stå i den og finne en ny styrke. I kveld kan den som våger å se sitt eget speil i den røde månen, også hente varme, helbredelse og ny kraft. Hjertet får da mulighet til å åpne seg igjen – med en mykere, men sterkere glød.