Hver vår og sommer begynner jeg å tenke det samme: kunne jeg fått frem litt mer av de lyse tonene i håret mitt uten å bruke blekemidler?

Jeg er naturlig mørkblond, og som barn var håret betydelig lysere enn det er nå. Sol, vær og tid har gjort sitt, og jeg har lenge vært nysgjerrig på om gamle urtekunnskaper faktisk kan hjelpe til med å hente frem de gyldne tonene som gjemmer seg der inne.

Så jeg bestemte meg for å gjøre det jeg alltid gjør når jeg lurer på noe: jeg begynte å lese, grave i gamle tradisjoner og eksperimentere selv.

Kamille: den klassiske hårurten

Den urten som dykker opp aller først er kamille.

Kamille har vært brukt i hårpleie i århundrer, spesielt av mennesker med blondt eller mørkblondt hår. Noen kilder sier at selv vikingene brukte kamille for å lysne håret, men det er selvsagt vanskelig å vite med sikkerhet. En sterk kamillete brukt som hårskyll skal gradvis kunne fremheve de lysere tonene i håret, særlig dersom håret får tørke i dagslys etterpå.

Det som fascinerer meg med kamille er at den ikke bare brukes for hårfargen.

Den er også kjent for å være mild og beroligende for både hud og hodebunn, og kan være svært effektiv for hud- og øyebetennelser. Den kan også ha litt antialdringseffekt dersom en bruker den i ansiktet, siden kamilleblom innholder det hudstyrkende stoffet bisabolol. Mange drikker også kamillete om kvelden for å sove bedre.

Kamille er altså en både mild, effektiv, og svært mangsidig plante. Kanskje er det nettopp derfor den har holdt stand som en favoritt blant urtefolk så lenge.

Ringblomst og lindeblomst

Mens jeg undersøkte videre, oppdaget jeg at kamille sjelden står alene.

Mange anbefaler å kombinere den med ringblomst og lindeblomst. Begge disse urtene kan gi håret et varmere og mer gyllent uttrykk. De gjør kanskje ikke håret direkte lysere, men de kan fremheve de gylne tonene som allerede finnes der.

Det fikk meg til å tenke at det kanskje ikke alltid handler om å gjøre håret lysere. Noen ganger handler det heller om å få frem fargene som allerede er der.

Honning som hårkur

Et annet gammelt råd er honning.

Som en som er fascinert av bier og drømmer om å drive birøkt en dag, ble jeg naturligvis nysgjerrig da jeg oppdaget at honning ikke bare har vært brukt i mat og folkemedisin, men også i hårpleie.

Jeg var jo allerede kjent med at honning er flott for huden, og er veldig godt å smøre på tørre lepper, men hadde faktisk ikke tenkt på å ha det i håret.

Jo mer jeg leste, desto mer interessant ble det. Mange opplever at håret blir mykere, glansfullt og lettere å håndtere etter en honningkur.

Om den faktisk gjør håret lysere er vanskeligere å si, men den virker i alle fall som en fin måte å gi håret litt ekstra pleie på.

Bjørkeblad

Bjørk har vært brukt i urtemedisin, hudpleie, hårpleie og badstukultur gjennom generasjoner. Likevel er det som om vi har glemt hvor mye kunnskap som finnes knyttet til dette vanlige treet. Kanskje er det nettopp fordi bjørka er så vanlig at vi overser den.

Bjørkeblad har vært brukt til hårvask og hårskyll i Norden i århundrer, og bladene inneholder blant annet flavonoider, saponiner og aromatiske plantestoffer.

Tradisjonelt har de vært brukt for å rense og pleie hud og hodebunn, og mange forbinder bjørk med friskhet, vår og fornyelse. Kanskje er bjørkeblad en av våre mest undervurderte urter.

Brennesle

Brennesle er på mange måter bjørkas motsats. Mens bjørkeblad virker litt glemt, har brennesle fått en skikkelig renessanse de siste årene. Stadig flere oppdager det generasjoner før oss allerede visste: at denne beskjedne planten er langt mer enn et stikkende ugress.

Brennesle har lange tradisjoner innen både urtemedisin, matlaging og hårpleie, og er rik på mineraler, flavonoider og andre plantestoffer. Som hårurt har den vært brukt for å pleie hodebunnen og gi håret glans, og i dag finner man den igjen i alt fra hårvann til sjampo og urteblandinger.

Jeg synes det er spennende at stadig flere får øynene opp for denne gamle nytteplanten, selv om jeg håper at interessen også kan smitte over på andre tradisjonelle nordiske urter som bjørkeblad.

Hva med parkslirekne?

Som urteentusiast klarer jeg sjelden å la være å spørre meg selv om mer uvanlige planter kan brukes til noe spennende.

Derfor begynte jeg å lure på parkslirekne.

Denne planten er mest kjent som en svært livskraftig inntrenger i naturen, men den inneholder også interessante plantestoffer som resveratrol og andre antioksidanter. Den er spiselig og smaker omtrent som rabarbra, men er også brukt i tradisjonell kinesisk urtemedisin (der mer kjent som japanese knotweed).

Parkslirekne skal ha varmende, styrkende, og stimulerende egenskaper, litt i samme kategori som f eks rosmarin, kanel, ingefær og cayennepepper, og hodebunnen har det stort sett bra av slike urter. Det kan nemlig stimulere blodflødet til hårsekkene og dermed virke støttende for god hårvekst og hodebunnhelse, så lenge en ikke overdrever bruken og ender opp med irritasjon.

Parkslirekne er kanskje ikke prøvet ut på den måten enda, men noen må jo være først?

Det finnes foreløpig lite som tyder på at parkslirekne kan gjøre håret lysere. Faktisk er det mulig at tanninene i planten kunne ha motsatt virkning, eller gi en lett rødlig effekt. Derimot finnes det forskning som antyder at planten kan ha mange egenskaper som er svært interessante for hudpleie.

Kunne den være nyttig for hodebunnen?

Kanskje.

Men her er vi på eksperimentstadiet. Det finnes langt mindre erfaring og tradisjon rundt parkslirekne til denne bruken enn rundt urter som kamille, bjørkeblad, brennesle og ryllik.

Salt

Jeg vurderte også salt, men jo mer jeg leste, desto mer usikker ble jeg på om det passer for meg. Havsalt forbindes ofte med sommer, sjø og solbleket hår, og mange opplever at håret blir lysere etter lange dager ved kysten. Samtidig er det verdt å huske at salt også kan være svært uttørrende.

Salt kan gi volum og tekstur, men det vil også tørke ut både hår og hodebunn og føre til mer skade på håret dersom en bruker det for mye.

For mye salt kan gjøre håret mer brusete, øke frizz og på sikt bidra til tørre tupper og splittede ender. Med mitt lange hår ønsker jeg heller å ta vare på glansen og unngå splittede tupper.

Derfor tror jeg at jeg foreløpig holder meg til urtene. Kamille, bjørkeblad, brennesle og honning virker som et mer skånsomt sted å begynne for den som ønsker å utforske naturlig hårpleie.

Håret begynner i hodebunnen

Det er lett å bli opptatt av hårfarge, men jo mer jeg lærer om urter, desto mer tenker jeg at et sunt hår starter med en sunn hodebunn.

Kamille kan virke beroligende.

Brennesle har lange tradisjoner innen hårpleie.

Bjørkeblad har vært brukt i nordisk folkemedisin i generasjoner.

Groblad og ryllik er kjent som milde urter for irritert hud.

Kanskje er det nettopp her urtene gjør sin største jobb. Ikke ved å forandre hårfargen dramatisk, men ved å skape gode forhold for hår og hodebunn over tid.

Tid er jo også elementet mange mangler når de prøver urtebaserte metoder. Det er svært få urter som har en sterk, umiddelbar, og dramatisk virkning, slik vi gjerne forventer oss fra moderne produkter og medisiner. De aller fleste urter virker langsommere, og kun ved jevnlig og tålmodig bruk. Derfor vil jeg gi dette eksperimentet minst tre måneder før jeg vurderer om det har hatt noen virkning.

Jeg som normalt sett har mye hudirritasjon, flass, og hodebunneksem (grunnet arvelige hudsykdommer og sensitiviteter) håper likevel på å ganske kjappt få litt mildring og lettelse, slik jeg oftest får når jeg bruker hjemmelagde kurer som dette. Det er jo nettopp derfor jeg startet med alt dette, fordi jeg opplevde at konvensjonelle moderne produkter bare gjorde ting verre, og jeg søkte etter noe bedre. Etter hvert har jeg gått nesten helt over til å bruke bare mine egne hjemmelagde midler, og opplevd store forbedringer i min hudhelse. Det er også derfor jeg ikke ønsker å bruke blekemidler eller hårfarge lenger, fordi det kan skade og irritere både håret og hodebunnen.

Planen min er enkel.

Jeg skal lage en sterk urteblanding med kamille, ringblomst og lindeblomst som hårskyll. Innimellom vil jeg prøve honningkur og følge med på hvordan håret reagerer gjennom sommeren. Samtidig samler jeg inn andre urter og utforsker hvordan de eventuellt kan brukes.

Blir jeg merkbart blondere?

Det vet jeg ikke ennå.

Men erfaring har lært meg at urter sjelden handler om raske mirakler. De virker ofte langsomt, forsiktig og over tid. Og kanskje er det nettopp det jeg liker så godt med dem.

Det er noe fint ved å arbeide med naturen i stedet for å kjempe mot den.

Så får vi se om sommeren avslører noen nye gyldne toner i håret mitt, men jeg satser hvertfall på en sunn og frisk hodebunn!

Jeg kommer i alle fall til å fortsette å eksperimentere, observere og lære. Det er tross alt slik mye av kunnskapen i urtehagen blir til.

Håper at dette kan være til inspirasjon for noen andre nysgjerrige!