De siste dagene har jeg sett bilder og innlegg som har gjort meg både trist og opprørt.

(Bildene finnes på slutten av dette innlegget)

Et område fullt av ramsløk, som tidligere var grønt, levende og frodig, har blitt nedtrampet og nesten ribbet tomt etter at koordinatene ble delt i sosiale medier. Nakne flekker i skogbunnen, avklipte blader overalt og mennesker som fyller poser og sekker.

Det gjør vondt å se.

Ikke bare fordi ramsløk er en nyttig matplante, men fordi naturen i seg selv har en verdi. En skogbunn full av blomstrende ramsløk er vakker. Den er levested for insekter, del av et økosystem, og et tegn på gammel og rik natur. Alt trenger ikke eksistere kun for å høstes, brukes eller tas med hjem. Noen ganger burde noe få stå i fred bare fordi det er levende og vakkert.

Ramsløk er dessuten blitt en svært sårbar plante mange steder. Flere bestander har blitt kraftig redusert de siste årene, og i enkelte områder er den rødlistet eller fredet.

Når mange mennesker plukker store mengder fra samme sted, særlig ved å skjære helt ned eller dra opp løkene, kan hele bestandene bli ødelagt. Det tar lang tid for naturen å bygge opp slike områder igjen.

Det handler ikke om at ingen skal kunne sanke. Sankekultur kan være noe vakkert og nært naturen når det gjøres med respekt og måtehold.

Men forskjellen mellom bærekraftig sanking og rovplukking er enorm.

Noen enkle prinsipper betyr mye:

• Ta bare litt fra hvert område
• Høst noen få blader fra hver plante, ikke hele tuer, kun hva du faktisk vil bruke selv
• Dra aldri opp løkene

• Unngå å tråkke ned store felt, og ikke tråkk på myk bakke slik at du legger igjen spor (forstyrrer skogbunnen og kan ødelegge vekstplasser i lang tid!)

• Del ikke sårbare voksesteder offentlig
• La alltid mesteparten stå igjen

Du kan også følge «tredelsregelen»: plukk kun en tredel til mennesket (egen bruk), og la en tredel stå igjen til bruk for fugler, dyr og insekter, og enda en tredel står igjen for at planten skal kunne formere seg og leve videre.

Dette gjelder både en tredel av selve planten, og av bestanden på området. Hvis vi plukker mer enn dette, risikerer vi slik ødeleggelse som ved dette tilfellet.

Jeg anbefaler på det sterkeste å bli med i Norges Sopp- og Nyttevekstforbund (som har lokallag, kurs, og aktiviteter overalt i landet) dersom du er interessert i å lære deg mer om hvordan du kan sanke forsvarlig.

Når et område blir kjent på nettet, kan hundrevis av mennesker dukke opp på kort tid. Da holder det ikke lenger at hver enkelt tenker at «jeg tar bare litt». Summen blir enorm.

Det kan også dukke opp både personer som ikke vet bedre enn å ribbe området og personer som ønsker å tjene penger på å selge plantene. Når en plass deles på denne måten, er det ikke lett å vite hvem, eller hvor mange, som vil komme eller hva de har av kunnskap og motiver.

Det som også gjør dette ekstra trist, er at ramsløk faktisk er ganske lett å dyrke selv. Den trives i skyggefulle og fuktige områder i hagen, gjerne under trær eller ved hekker, og sprer seg villig når den får tid. Meget vakker i en lund med frukttrær eller lignende plasser.

Frø og planter er lett tilgjengelig, blant annet hos Impecta Fröhandel. Mange har allerede lykkes med å lage egne små bestander hjemme, og etter noen år kan man høste forsiktig uten å skade naturen. Jeg har også fått kjøpt ramsløkplanter fra andre sine hager via facebookgrupper og finn.no. Dersom du virkelig ønsker å ha denne planten, tar det bare litt tid og tålmodighet.

Dessuten synes jeg faktisk at ting en har dyrket selv smaker mye bedre, fordi da smaker det også av belønningen for godt utført arbeid og all forventingen som har bygget opp. Det er en av de tingene jeg synes er aller mest verdifull ved å dyrke selv, ellers hadde jeg kanskje bare handlet økologisk og nærprodusert på butikken i stedet for å legge så mye tid på å gjøre ting selv.

Kanskje trenger vi å øve oss mer på takknemlighet og mindre på grådighet. Naturen er ikke et lager som finnes for å tømmes. Den er levende, langsom og sårbar.

Jeg tror mange har glemt hvordan det føles å bare få oppleve noe uten å eie det.

Og kanskje er det nettopp dét som er det vakreste med en skog full av ramsløk: at den ikke trenger å plukkes for å ha verdi.

Her er bilder fra hendelsen: