Hva skjer hvis vi flytter fokuset fra maten til opplevelsen av å spise?

Kan en bli sunnere av å bli bedre på å nyte maten sin?

Kan det å lytte til kroppen være viktigere enn å spise “riktig”?

Jeg kom nylig over en artikkel hos Illustrert Vitenskap om spisevaner og helse, basert på forskning fra kostforskeren Nina Van Dyke.

Det som festet seg mest hos meg, var dette:

«Å flytte fokus fra selve maten til opplevelsen av å spise kan ha en rekke helsefordeler», skriver hun.

Det er egentlig ganske enkelt, men også litt uvant.

Vi er så vant til å fokusere på hva vi spiser.
Riktig mat, riktige valg, riktige regler.
Som om kroppen bare trenger å styres bedre.

Men forskningen hennes peker mer i retning av hvordan vi spiser.

Å kjenne etter om man er sulten.
Å legge merke til når man er mett.
Å faktisk være litt til stede mens man spiser.

Å lytte til kroppens signaler.
Å faktisk nyte maten.
Å sette seg ned og ha et ordentlig måltid.

Å ta det med ro under måltidet.
Å la maten, og kroppen, ta tiden den trenger.
Å faktisk bruke sansene sine under måltidet.

Å rett og slett gjøre måltidet nesten til en mindfulness-øvelse.

Det kalles ofte intuitiv spising, og studier viser at det henger sammen med både fysisk og mental helse.

Ikke nødvendigvis fordi man “gjør alt riktig”, men fordi man slutter å jobbe mot kroppen.

For mange av oss har lært å ignorere signalene.

Vi spiser fordi det er tid.
Fordi det er tilgjengelig.
Fordi vi “burde”.

Eller vi holder igjen, selv om kroppen egentlig trenger noe.
Over tid blir det ganske mye støy.

Kanskje det er derfor det føles så vanskelig for mange. Ikke fordi vi mangler kunnskap, men fordi vi har mistet kontakten litt.

Det jeg liker med dette perspektivet, er at det ikke handler om å stramme inn enda mer.

Det handler mer om å myke opp.

Å spise litt roligere.
Kjenne litt etter underveis.
Ikke nødvendigvis gjøre alt perfekt, men være litt mer oppmerksom.

Og kanskje viktigst, å ikke gjøre mat til noe som hele tiden må kontrolleres, men som skal nytes, oppleves, føles godt. Istedet for å være omgitt av regler, tvang, og protokoller.

Det betyr ikke at alt annet er uviktig.
Men det gir et annet utgangspunkt.

Et som kanskje er litt mer bærekraftig i lengden.

Og litt mer i tråd med kroppen, sånn den faktisk fungerer.