Vegansk er ikke alltid det beste valget. Jeg skal ikke si at noen ikke har lov å spise som de selv vil, jeg tror sterkt på den frie viljen og retten til å ta sine egne valg. Selvfølgelig skal du ikke spise dyr dersom du ikke ønsker det. Jeg er selv periodevis pescatarian, bare fordi mye av det jeg synes er godt og rimelig nok på butikken ofte er grønnsaker, bønner, linser og småfisk som sardiner, makrell og sild. Jeg spiser også mye egg og melkeprodukter, både fordi dette er en utmerket kilde til mange slags næringsstoffer og fordi det er enkel og god mat som gjerne er ganske kjapp å lage.

Jeg har gjennom årene tenkt mye over hva som er sunt og ikke, og litt etter litt kommet frem til gode matvaner som passer både min kropp og min lommebok. Det er ikke all slags mat som passer for alle, det er jo for eksempel vanlig å ikke tåle egg, gluten, eller melk. Dermed kan vi heller ikke være matpoliti for hverandre eller påstå at noen sine mageproblemer grunnet en spesifikk type mat bare er påfunn eller overdrevne. Jeg spiser fint massevis av bønner og løk, og synes dette gjør godt for magen, mens mange andre sikkert ville ha fått problemer med promping etterpå. Jeg trives best med et høyt fiberinntak, og ville heller fått mageproblemer av å spise loff eller hvitt brød, som mange andre spiser mengder av uten problemer. Dette er ting en må finne ut av selv, og en må lytte til sin egen kropp sine signaler. Dermed kan vi ikke påstå, for eksempel, at personer uten cøliaki ikke kan være sensitive for produkter med gluten, eller at de bare finner på opplevelsene sine. Det er gjort forskning på dette, og det kan faktisk hende at disse glutensensitive personene egentlig er immunosensitive for et annet protein, som gjerne forekommer i de vanligste glutenproduktene.

Nei, er du veganer eller ikke, eller tar noen andre dietære valg, det har jeg ingenting å gjøre med. Det jeg derimot reagerer over er at ultraprossesserte kjøtterstatningsprodukter fremstilles av industrien som sunnere og miljøvennligere enn rent kjøtt. Et produkt laget i tropiske land hvor mange tusen hektar regnskog er kuttet ned til fordel for sojaplantasjer og oljepalmer, som har gått gjennom en vet ikke hvor mye prossessering for å gjøre noe som i utgangspunktet ikke smaker kjøtt, til å bli nesten akkurat som kjøtt, skal altså være sunt og miljøvennlig? Mens et dyr som har gått ute i naturen og spist gress og planter, svært ofte på land hvor det uansett ikke går an å dyrke noe annet enn gress og bregner, som så er gått gjennom to prosesser; å deles i biter og så varmes opp i stekepanne, gryte, eller ovn, skal dette være usunt og miljøfarlig? Jeg skjønner at en ostepølse eller annet ultraprossessert kjøtt ikke er bra, både på grunn av overdrevet høyt saltinnhold og andre tilsetningsstoffer, men det er et helt annet produkt og de kan da ikke settes i samme kategori som rent kjøtt.

Jeg er også skeptisk mot at vegansk mat eller fettfri mat skal være aktuellt å fore barn eller andre utsatte grupper med, hvert fall i barnehager og andre institusjoner, siden dette risikerer å føre til ulike slags mangler hos barna dersom en ikke er svært nøye med hvordan dette utføres. Problemet her er at de som heller vil, og kanskje trenger, å spise «vanlig mat» ikke kan velge dette dersom vegansk er det eneste tilgjengelige. Dersom vegansk likestilles med sunt, kan det gå også ut over kvaliteten og næringsinnholdet på maten når budsjettet er for stramt. Da kan en jo servere nesten hva som helst, så lenge det er vegansk. Jeg er ikke barnelege og har ingen barn selv, så dette er kanskje bare synsingen min, men barn har jo stort sett et mye større og mer krevende næringsbehov enn voksne, og kan være mer følsomme for diettforandringer eller til og med nekte å spise noe de ikke synes at er godt. Fett i maten er heller ikke noe som nødvendigvis fører til fedme, akkurat som at dietært kolesterol stort sett ikke har en direkte påvirkning på blodkolesterolet. Jeg opplevde selv at ved å inkludere mer fett i maten min, som fet melk, smør og fløte, fikk jeg et langt mindre sug etter søtsaker, siden mine energibehov allerede var mettede. Dette er kanskje ikke sant for alle, men det fungerte hvertfall for meg. Fett, fiber, og proteiner er gjerne mer mettende enn karbohydrater, og kan bidra til sunnere matvalg og mindre smågodt.

Kjøttet vi produserer i nordeuropa er heller ikke like miljøfarlig som kjøttet en produserer på de store gårdene i USA, som miljøtallene garantert er beregnet på, fordi dyrene våre går gjerne ute og spiser naturlig mat som de lettere fordøyer. Det er når dyrene blir foret med kraftfor døgnet rundt som matsmeltningen deres blir forstyrret og det dannes langt fler miljøfarlige gasser. På slike «factory farms» så spiser de ofte utelukkende soja og mais, får aldri se sola og står gjerne knehøyt i sin egen møkk. Grunnet den dårlige dietten og de dårlige levekårene blir dyra også foret med mange slags medikamenter for å ikke bli syke av levemåten sin, deriblandt store mengder antibiotika som ofte ender opp i grunnvannet og bidrar til farlige antibiotikaresistente bakterier. Dette er selvfølgelig ikke bra hverken for dyra, helsen, eller miljøet, og med mangel på gress, sollys og mosjon så blir faktisk også kjøttet feitere og mer næringsfattig, for eksempel K-vitaminer og D-vitaminer finnes i mye høyere grad i kjøtt til dyr som har levd på en mer naturlig måte.

Disse måtene å oppdra dyr er ikke lov i vår del av verden. Det regnes som dyreplageri, og med rette. Det er også miljøfarlig og helseskadelig. Derfor synes jeg at det er feil å si at kukjøtt og saukjøtt fra Norge skal være like ille som kukjøtt fra USA, når en beregner miljøpåvirkningen. Det samme gjelder melken, melkekyr fra andre land har det ikke så bra som våre kyr her, og kan neppe være like store miljøbover. Det er gjerne kraftforet som skaper problemer, og vi bør heller se nærmere på dietten til kyrne enn å gi dem medikamenter eller forby folk å drikke melk. Vi burde heller regulere hvor store krav vi har om at dyra skal gå ute og leve et bedre liv. Mandelmelk og sojamelk er gjerne store miljøbover uansett, mandelplantasjer bruker enorme mengder vann i områder utsatte for tørke, og det må till mange slags prossesser, som involverer enda mer vann, for å omvandle dem til noe som ligner melk. Dersom du ønsker alternativer til melk, ser det ut til at havremelk er vinneren. Havre dyrkes allerede i store mengder i kaldere klima, og bruker ikke regnskogsarealer eller like miljøskadelige prosesser for å få frem sluttproduktet.

Når det gjelder andre veganske alternativer kan jeg ikke la være å se på dem med skepsis, fordi det er ofte mye prossessering og miljøskade i bakgrunnen, når enklere og mer «gammeldags» alternativer fortsatt finnes og er gode alternativer. Lær, for eksempel. Dette er et biprodukt av kjøttindustrien, og nyttegjør seg et ressurs som ellers bare ville kastes vekk eller brennes opp. Når en bruker kuskinn til å lage lær trengs heller ikke noen store eller kompliserte prosesser, det trengs mest bare tid og garvesyrer, eksempelvis fra trebark. Kunstlær er derimot gjerne laget av ulike slags plastikk, og kan ofte være av mye lavere kvalitet og tåler ikke vær og vind på samme måte som lær. Det er jo gjort arkeologiske fynd av klær i lær og skinn som er mange tusen år gamle, mens en jakke i kunstlær gjerne begynner å falle i biter det første året den er i bruk. Jeg tenker at noe som kan brukes lenge, og mange ganger, for eksempel en lærjakke som går i arv, er langt mer bærekraftig enn noe som må kastes og produseres på nytt etter et par år. Med tanke på alle mikroplaster som dannes mens kunstlæret desintegrerer så synes jeg heller ikke at det høres særlig lurt ut.

Hvorfor må alltid det nyeste sees på som det bedre? Det finnes mange gammeldags og tradisjonelle måter å gjøre ting som er både mer bærekraftige og etiske enn mye av de nye alternativene vi ser idag. Ta plastikkredskap til matlaging, for eksempel. Det har nå lenge vært satt frem som det «eneste» eller «beste» alternativet når en skal bruke non-stick panner av ulike slag, fordi flere av disse beleggene ikke tåler å skrapes med metall.

Men hva skjedde med gammeldags tresleiver? De er ikke vanskelige å spikke selv, og kan fint lages av bærekraftige materialer, for eksempel seljetre som dessuten er veldig lett å skjære i mens treet fortsatt er «grønt». Jeg har selv spikket flere slike redskaper, og det var hverken vanskelig eller særlig tidkrevende, i min mening. For å få det grønne treet å tørke gjennom kjappere, kan en putte det i ovnen på lav temperatur etter at redskapet er ferdig spikket, og ja, noen ganger vil treet vri seg eller sprekke, men det er jo ikke et dyrt material så da kan en jo bare prøve på nytt. Treet trenger lite behandling da det er tørket, du kan for eksempel gni det med linolje eller solsikkeolje for at det skal holde seg fint lenger. Selje og flere andre i salix-slekta er et hurtigveksende tre som gjerne sees på nesten som et ugress, fordi det ofte danner stygge områder med kratt og snar istedet for å nødvendigvis vekse seg til «ordentlige» trær.

Å benytte seg av et slikt tre er langt bedre enn å for eksempel importere teak-redskaper fra Kina eller lage mat med plastikkredskaper. En finner også mange flotte treredskaper på antikk- og brukthandler, som sikkert er både bærekraftige og norskproduserte, hjemmespikkede av en flittig person. For øvrig synes jeg at vi kunne lære oss å bruke jernpanner og jerngryter, sånn at vi slipper å bekymre oss for hva som er oppi belegget i grytene. Det finnes jo flotte jerngryter med emalje, for eksempel, dersom du ønsker litt mer «non-stick» effekt. Panner av stål og aluminium er et alternativ for den som synes disse blir for tunge å arbeide med.

Jeg benytter meg gjerne av gammeldagse teknikker og materialer da jeg velger hva jeg skal gjøre i dagliglivet. Jeg syr for eksempel mine egne klær, gjerne av lin, ull, og slike naturmaterialer. Ullen er hvertfall et bærekraftig materiale, og ingen dyr trenger å dø for å produsere ulla. Ullsauer kan leve lange liv og produsere tonnevis med ull, av å leve på gress fra åser og steinrike områder hvor det ville vært vanskelig å produsere noe annet enn ull og saukjøtt. Våre åpne kulturlandskap, som beitedyrene skaper, er noe flere typer insekter og planter er avhengige av for sin overlevelse. Dette er uansett langt bedre enn å kle seg i nylon, akryl, og polyester, som jo alle er ulike former for plastikk, som heller ikke lar huden puste ordentlig hvilket i sin tur kan føre til sterkere kroppslukt.

Jeg vil heller ikke bruke alt for mye bomull, siden bomull ofte er produsert med østasiatisk og kinesisk slaveri selv i dag. Ja, bomullen, med sin lange historie av slaveri, er fortsatt i dag ofte produsert på samme måten, bare at de er blitt bedre på å gjemme dette fra det offentlige, og de har flyttet produksjonen lenger bort fra nysgjerrige øyne. Det er gjerne utsatte og fattige grupper, eller politiske fangeleir, som står for denne arbeidskraften i det moderne Kina. Hvis de får betalt, er de ekstremt underbetalt og lever på dårlige vilkår, og har antagelig liten mulighet å dra vekk for å gjøre noe annet. Da synes jeg at det er mye koseligere å kle seg i klær jeg har sydd selv med ull fra norsk sau som har fått gå ute i det frie.

Det samme gjelder mange ulike sukkererstatninger og artifisielle søtstoffer, jeg går heller for honning eller sukker fra sukkerbeter dersom det er et valg å gjøre. Sukkerbeter er omtrent like som rødbeter, men fulle av sukker. Finland er en stor produsent av dette sukkeret, og jeg tenker at dette burde være mer bærekraftig enn å for eksempel spise aspartam (et biprodukt av asfaltindustrien) eller agavesyrup (produsert i tropiske klima og kan bidra til minkende biodiversitet i utsatte områder). Ved å kjøpe økologisk honning direkte fra en birøkter kan du støtte lokalsamfunnet og være sikker på at søtstoffet ditt er bærekraftig produsert. Honning smaker ofte enda søtere enn sukker, og du kan faktisk minke mengden søtstoffer du spiser ved å gå over til honning. Dessuten er bivoks et naturlig biprodukt av dette, som kan brukes i mange slags produkter. Jeg bruker bivoks i de fleste av hudpleieproduktene mine. Etter hvert tenker jeg meg å bli birøkter selv, når jeg får tid og plass til dette. En kan også lage egne honninglignende siruper av for eksempel løvetann og andre slags blomster.

Jeg tenker at vi i Norden, med vårt langvarige behov for uavhengighet og sterke «gjør-det-selv»-kultur, bør finne tilbake til våre røtter og på nytt lære oss å gjøre mer selv. Vi trenger ikke å importere så store mengder ting som vi gjør nå, og burde faktisk veldig fint kunne gi opp en liten del av den enorme luksusen vi lever i dag. Det er ikke bærekraftig å leve som en konge hver eneste dag, å kunne velge hva en vil, å kunne kjøpe alt en har lyst på, til rekordlave priser på nett. Det er hverken sunt eller normalt å leve på denne måten, og jeg tror at «vegansk» ofte er enda en merkevare som klistres på denne nye levemåten uten at det egentlig gjør saken noe bedre. Vi er blitt bortskjemte, og later som at valgene våre er bærekraftige når de ikke er det, for å føle oss litt bedre om den usunne kulturen vår.

Hvorfor har det veganske blitt så stort og populært med årene? Reklamekampanjer. Jeg tenker at det må være noen som tjener gode penger på dette, og at det har lite å gjøre med faktisk miljøtenking eller dyrevelferd. Jeg vet ikke hva affærsplanen er, men stort sett er «greenwashing» enkelt å forstå som at folk gjerne betaler mere penger for noe som de tror at er moralsk bedre (for eksempel mer miljøvennlig) enn noe annet. Personer som faktisk er veganere på ordentlig har derimot lite med denne industrien å gjøre, og ble sikkert ikke spurt om synspunktene sine når disse nye produktene ble laget.

Spis pinnekjøttet ditt med god samvittighet, og tør å bruke bestemor sin eldgamle pelskåpe om vinteren. Jeg fortsetter å klæ meg i ull og lage mat med mine hjemmespikkede redskaper. Nytt er ikke alltid bedre. Jeg vet ikke om alt jeg skriver her er helt 100% riktig, men enhver må vel handle etter sin egen samvittighet. Hva tror du om saken?