Å være oppmerksom på omgivelsene sine, og fremfor alt å være nysgjerrig, kan være en kilde til mye glede og lærdom. Nå har jeg nylig oppdaget at hagen min er full av et veldig godt krydder, etter å lenge ha lurt på hva i all verden det er for noen tynne stengler som plutselig er dukket opp over alt i plenen.

Så begynte disse rare små stenglene, med sine skjøre, fjærlignende blad, å blomstre med bittesmå rosalilla blomster. Jeg brukte dermed google bildesøk og noen av mine mange bøker om urter for å finne ut av hva dette er; engkarse.

Ifølge kildene mine skulle denne blomsten ha en sterk sennepslignende smak, så jeg turte altså å smake på denne blomsten… og javisst! Akkurat som noen slags sennep, og absolutt noe jeg vil putte i smørbrød og salater nå i den kommende sesongen.

Ifølge hva jeg har lest nå så er dette en blomst som er svært vanlig å finne på en fuktig eng eller i lyse løvskoger, og at den er spesielt vanlig langs kysten på Vestlandet. Så det gir egentlig veldig mye mening å finne denne her i hagen min, nå som jeg bor i Bergen. Den pleier egentlig å blomstre fra mai til juni, men siden vi har hatt så uvanlig godt og varmt vær hele denne våren så er jeg ikke overrasket at den er kommet litt tidligere. Denne planten har ikke så veldig mye medisinsk bruk, annet enn å være god for fordøyelsen og apetitten og en veldig god smak. Den er dessuten svært rik på C-vitamin, akkurat som skjørbjuksurt, og er blitt brukt på samme måte. Den kan også ha en god effekt på hoste og astma, selv om det finnes mange andre urter som er mer effektive. Jeg tenker at dette er en plante som aller mest bør oppskattes for sin kulinariske bruk.

Tenk så mye gøy man kan oppdage ved å bare holde øynene åpne!

Ikke glem å ta med en god feltflora da du går på tur. Det gjemmer seg mye rart i marka!