fbpx
Epost

post@katrinasurtehage.no

Fri frakt ved kjøp over 650 kroner! Bruk rabattkoden STORKUNDE i kassaområdet.

I år har hagen min mest vært full av blomster, og selvfølgelig, ugress, og ikke så mye grønnsaker som i fjor. Jeg har konsentrert meg mer om urter og om naturlige lokale planter, altså ugress, som går an å bruke til ulike formål. For eksempel groblad, nesle, ryllik, løvetann, kløver, og engssyre.

Dette ser ut til å ha hjelpt det lokale miljøet, nå er plenen full av insekter og dyreliv som jeg så mye mindre av i fjor, for eksempel en hel paddefamilie som har flyttet inn og holder sneglene borte fra salaten. Jeg har også sett langt flere sommerfugler, humler, villbi, blomsterfluer, og alt mulig annet rart.

Jeg prøver å bruke permakultur og lignende naturlige metoder mest mulig, og tar mange tips fra blant andre Charles Dowding, som har lang erfaring innen økologisk dyrking av grønnsaker. Hans idé er fremst «no-dig» – det vil si, at en ikke graver i eller pløyer jorda, så langt det er mulig, men heller konsentrerer seg om jordhelse og jorddekke (du kan «kvele» de fleste ugress ved å legge noe oppå).

Jeg har altså anlagt hele hagen rett oppå jorda, ved å først dekke plenen med papp og så legge jord og kompost oppå, før jeg plantet og sådde i dette, og deretter dekte til med gamle løv, gressklipp, og lignende. Sånn får du et umiddelbart bed uten å luke. Etterpå har jeg kontinuerlig bare «fylt på» med mer biomasse (jord, planter, kompost, frø, etc) og ikke gravt opp noe, bare kuttet ned eller «høstet» ugresset når det blir for stort. I år ser jeg faktisk at det har begynt å gro sopp og andre rare ting i bedet, og mange ulike dyr krabber og summer rundt blant blomstene. Jeg konsentrerer meg altså om jordforbedring, og om å la denne plassen være sunnere og mer full av liv da jeg drar enn da jeg kom.

På tal om å dra, det skjer at jeg får tips om ulike småbruk fra ulike personer ibland, og selv om jeg takker for tipsene, så er det enda ikke helt aktuelt for meg. Økonomien må på plass først, så det å kjøpe seg et «ferdig» hus for flere millioner er helt uaktuelt. Selv om jeg sparer så mye jeg kan, og det går bra for butikken min akkurat nå, og jeg fortsatt har den «gamle» fastjobben min på blomsterbutikk, så har det vært veldig dyrt å starte egen bedrift og selvpublisere en bok, og jeg betaler fortsatt ned en del gjeld i den forbindelse.

Når jeg vel flytter (kanskje neste år, dersom økonomien tillater) vil det uansett bli til en eller annen «rønne» – jeg er lite glad i det nymoderne «flotte» og nyoppussede, og vil heller bo i noe gammelt og slitt som jeg kan restaurere som jeg vil. Jeg tror ikke at prislappen vil tillate noe over 500 tusen, faktisk.

Jeg har sett mange søte små hus innenfor den budsjetten, gjerne omtalt som «krever mye arbeid» eller «har potensiale » eller til og med «rivningsobjekt» – jeg kan en del om bygging og oppussing, så det skremmer meg ikke. Jeg er ikke redd hardt arbeid og tror heller ikke at jeg trenger så høy standard som folk flest ser ut til å tro at er nødvendig. Dersom husgrunden er tørr og solid, og taket er tett, da kan det meste andre fikses etterpå. Den viktigste funksjonen til et hus er jo å holde en varm og tørr.

Jeg er trives også best i veldig gammeldags miljø, så jeg ville antakelig sikte på å få huset å se omtrent ut som på 1800-tallet eller kanskje enda eldre, men med noen moderne bekvemmeligheter gjemt inni (feks rennende vann, toalett, elektrisitet, wifi, etc). Jeg misliker sterkt å bo i moderne minimalistiske sort-hvite bokser i stil med det som bygges mye av idag. Jeg foretrekker også små hus, gjerne med lavt tak, det føles mye koseligere og både jeg og samboeren er uansett ganske så kortvokste, så vi har ikke bruk for ekstra takhøyde (og oppvarmingskostnader).

Det aller viktigste er hvor mye land som hører med huset, og at det ikke ligger midt i et boligfelt. Jeg tenker at alt fra ca 5 mål og oppover ville være aktuelt. Jeg må jo ha plass å dyrke blomstene og grønnsakene mine, kanskje holde noen dyr, hvertfall høns. Jeg er også svært glad i skog og hav, så å ha dette på plass er gull verdt.

Kort sagt: «one man’s trash is another man’s treasure»: vi får se hva det blir men noe millionhus blir det hvertfall ikke.

Anbefalte artikler