Hva er det egentlig som skjer med Body Shop???

Har du sett nyhetene? The Body Shop går i konkurs! Hva er det som skjer?

Hvis du er som meg, så vet du kun følgende om The Body Shop: de produserer naturlig hudpleie av høy kvalitet, og har lenge vært fremragende innen vegansk og miljøvennlig hudpleie og mot dyretesting. Dette er historien som kundene, de ansatte, og hele verden er blitt fortalt gang etter gang. Ansatte får opplæring i dette og blir stadig fortalt om alt det gode bedriften gjør. Min egen mor introduserte meg til The Body Shop, og jeg svalte denne propagandaen med hull og hår. Jeg kan fortsatt nesten ikke tru at alt dette hele tiden har vært en løgn.

Hvis du er som jeg var intill nylig, kanskje du sitter og tenker «hæ?» Fordi så gode har de vært på å skjule sannheten. Jeg som vanligvis er ganske så informert om alt mulig rart, ble egentlig ganske sjokkert da jeg begynte å finne ut av hva som egentlig har holdt på å skje bak kulissene. Noen av avslørelsense kom allerede på 90-tallet, så jeg føler virkelig som at jeg har bott under en stein!

Det var ikke før jeg så en reklame på instagram om at Body Shop hadde konkurssalg som jeg fikk med meg nyhetene om at butikkene legges ned i Norge.

Det som det ikke fortelles om i disse reklamene er at The Body Shop allerede er lagt ned i Danmark, Tyskland, USA, Canada, og flere andre plasser, og at det har vært en 11 år lang boikott av butikkjeden!

Ja da ble jeg nysgjerrig. Hva er det som foregår? Hva er greia? Googlinga begynte. Da fant jeg en svært engasjerende video på YouTube som forklarte veldig mye av hva som egentlig er bakgrunnen, og det er mye.

Det hele starter altså med at dama som startet butikkjeden The Body Shop, Anita Roddick, egentlig stjal hele konseptet, inkludert produktene, utseendet, fargene, tekstene i brosjyrene, og til og med navnet, fra en annen butikk, som startet i Kalifornia i 1970, 6 år før Anita startet butikken sin i England. På 80-tallet, da Anitas «The Body Shop» hadde blitt stor nok til å ekspandere til USA, betalte hu originalbutikken sine eiere for å bytte navn til «Body Time» istedet, og for å holde tyst. De fikk da omtrent 3 millioner dollar, som sier noe om hvor stor kjeden allerede hadde blitt. Salget av navnet inkluderte altså en «gag order», det vil si en taushetserklæring, en avtale om å ikke si noe om hva som var avtalt. Derfor var det lenge mange som ikke visste at butikkjeden egentlig var en kopi av noen annen sitt konsept. Det er blitt rapportert at Anita Roddicks originale brosjyrer var ordrette kopier av materiale produsert av den Berkeley-baserte Body Shop.

Originalbutikken i USA hadde valgt det gøyale navnet «Body Shop» fordi de lå rett under en garasje hvor de reparerte biler, og på engelsk heter en mekaniker en «auto repair shop» mens en som reparer utsiden, «kroppen» av bilen (karossen, «the car body»), som for eksempel dører, støtfangere, lakk, glass, og lignende, heter en «body shop». Dette var altså et utmerket navn for en kosmetisk butikk med denne plasseringen, en «body shop» for biler gjør jo kosmetiske reparasjoner.

Når Anita startet kopi-butikken sin derimot, startet hun den, sikkert med vilje, midt emellom to begravelsesbyråer. Å ha en «kroppsbutikk» plassert sånn, fører selvsagt umiddelbart tankene til døde kropper (body shop – dead body – det er veldig åpenlyst). Et smakløst stunt, spør du meg, men det fungerte jo åpenbart. Allerede fra starten ser vi altså hvordan Anita tar et flott konsept og korrumperer det.

Helt fra starten fremstilte Anita Roddick seg som en pioneer innen etisk forbruk, en miljøaktivist som kjempet for rettferdig handel og mot dyretesting. I motsetning til premiumfirmaer som fremstår som naturlige, er Body Shop avhengig av sterke farger og tunge dufter av petrokjemiske laboratoriekreasjoner. Dette står i direkte kontrast til påstandene om å være miljøvennlig. En talsmann svarer at produktene deres er «inspirert av naturen». Allerede i 1996 fant en tysk øko-test et flertall helseskadelige, miljøfarlige og kreftframkallende ingredienser i produktene til The Body Shop, deriblandt formaldehyd og flere ulike parabener. Mange av ingrediensene som er brukt i produktene er også testet på dyr, til tross for at bedriften roper høyt at de er anti dyretesting. Amerikanske myndigheter har tidligere utstedet varninger mot å bruke produkter fra The Body Shop, på grunn av bekymringer rundt ingrediensene som er brukt.

Dette er bare noen få av de mange og rare motsigelsene som har hopet seg opp i denne butikkjeden gjennom årene. Flere kilder anklager Body Shop for såkalt «greenwashing» – å late som at de bryr seg om miljøet, for å få høyere profitt, samtidig som de bruker like store mengder plastikk og miljøgifter som andre butikkjeder. The Body Shop har også, helt siden starten, publisert «faktaark» som sier at de «donerer en høy prosentandel av overskudd til veldedige kampanjer», men sannheten er at de, i løpet av de første 11 årene av virksomheten, ga null veldedige bidrag – ikke en krone, ifølge the English Charity Commission. Mange tidligere ansatte i The Body Shop har også anklaget kjeden for at mye såkalt «fakta» om produktene var rett og slett fabriserte, for eksempel historier om hvordan Anita Roddick reiste rundt og «oppdaget» naturlige hudpleieprodukter i kontakt med ulike grupper av urfolk, eller historier om hvor etiske og rettferdige kildene til råvarene var. Bedriftens veldedighetspraksis, når de vel startet å faktisk gi noe i det hele tatt, ser dessverre også ut å mest ha vært et markedsføringsknep, siden den sto for mindre enn 1 % av salget av Body Shop-produkter, hvilket er mye mindre enn hva som ofte er normalt i så store bedrifter. Derimot ga Anita Roddick bort hele sin store formue til veldedighet ved sin død i 2007.

I senere tid har The Body Shop prøvd utallige ganger å forbedre sin praksis, gått gjennom ulike former for rebranding, og å faktisk begynne å gjøre tingene de alltid har sagt at de gjør, som i slutten av 2023, da The Body Shop gladelig reklamerte at de nå var 100% veganske! Dette til tross for at de har holdt på i 47 år og hele tiden sagt at de er helt «cruelty free» – som en kanskje kan begynne å lure på hva det egentlig skal bety.

Dette spesielt når en leser om den gangen da Daabon, som var leverandør av over 90% av palmeoljen som ble brukt i produktene til The Body Shop, fikk kastet 123 familier ut fra hjemmene sine, for å kunne lage fler palmeoljeplantasjer. Hvis noe kan telle som «cruelty», så er det hvertfall dette. Dessuten er jo palmeolje siden gammelt velkjent for å være en av de verste miljøbovene, så denne utstrakte bruken av billig palmeolje i Bodyshops produkter rimer virkelig ikke med bedriftens konstante påstander om å være bra for miljøet.

I senere tid har også mange tidligere kunder av The Body Shop, spesielt «Body Shop At Home»- programmet, stilt spørsmål ved hvor etisk deres handelspraksis egentlig er, og lignet dem ved et «Pyramid Scheme» eller en Multi Level Marketing – scam. Disse teoriene er ikke nødvendigvis bekreftede, men har vært svært skadelige for merkevaren, og er antagelig en del i hvorfor markedsverdien har gått nedover så mye for denne bedriften.

Etter å ha lest alt dette, lurer jeg ikke lenger på hvorfor de går i konkurs i land etter land. Det at Body Shop Norge legges ned burde ikke være noen overraskelse, og det å skylde fra seg på eiendomsskatten er rett og slett latterlig.

Det er faktisk veldig leit å se denne giganten falle, og å se all skittentøyvasken som er igjen etterpå. Det er rart å innse at jeg har gådd gjennom livet og trodd på en vakker løgn, at denne bedriften faktisk var akkurat som alle andre de store bedriftene, selv om de påsto det motsatte. Faktisk, så kom det jo flere andre nyere bedrifter, som Lush og L’Occitane, som gjorde mye større og raskere miljøfremskritt enn The Body Shop noensinne klarte, så i noen tilfeller ser det ut til at de, som jeg altid har satt på en pidestall, faktisk var værre en noen andre. Spesielt med tanke på alle løgnene.

Jeg håper at vi lærer oss noe av dette. Og vi skal ikke se bort fra alle fremskritt som tross alt skjedde med hjelp av Anita og Body Shop, fordi de har definitivt hatt en stor innvirkning på hva vi som konsumenter ønsker oss og hvordan lovene rundt dyretesting og mye annet ser ut i verden og Europa i dag. Jeg håper at Anita Roddick og imperiet hennes får hvile i fred, og at vi alle er inspirert til å gjøre ting bedre.

Dersom du er nysgjerrig på dette temaet så anbefaler jeg å se på noen av kildene mine til denne artikkelen, fremst videoen «A Brand Built On Lies – The Body Shop’s Shameful Decline Into Irrelevancy – Behind The Beauty» av James Welsh, og de mange artikkelene skrevet av Jon Entine.