Folkeskikker og feiring

Vårjevndøgn og påske

Vårjevndøgn, som markerer dagen når dag og natt er like lange, har lenge vært en viktig tid for feiring i Norden. Det var en tid for å ønske lyset velkommen tilbake etter mørketiden og forberede seg på såing og vekstsesongen. Tradisjonelle skikker inkluderte båltenning for å feire lysets tilbakekomst og for å drive bort onde ånder. Nordiske tradisjoner rundt vårjevndøgn er rike og varierte, og de spenner fra gamle rituelle praksiser til fortellinger om magiske vesener og åndeverdenen.

Folketro og eldgamle tradisjoner

Selv om påsken som vi kjenner den idag har sine røtter i jødisk og kristen tradisjon, er det mange elementer ved feiringen som kan spores tilbake til førkristne tider. I nordisk tro var åndeverdenen nært knyttet til naturen og årstidene. Vårfester og fruktbarhetsfester var en viktig del av denne tiden, og de ble ofte feiret med stor entusiasme. Rundt vårjevndøgn, som vanligvis inntreffer 20. eller 21. mars, finnes det flere gamle tradisjoner og skikker som ble praktisert for å markere overgangen fra vinter til vår og for å sikre fruktbarhet og velstand.

Vårjevndøgn var også en tid for renselse. Folk tok bad i iskalde bekker og elver for å rense kropp og sjel, og det ble brent bål for å feire lysets seier over mørket. Dette ble gjort for å feire lysets tilbakekomst og for å rense bort vinterens mørke og onde ånder. Bålene skulle også beskytte mot hekser og andre onde krefter som var mer aktive i denne overgangstiden. Det var svært viktig med renselse og forberedelse for det nye som skal vokse. Folk rydder i hjemmene sine, kvitter seg med det gamle, og forbereder seg på å så nye frø, både bokstavelig og symbolsk.

Det har lenge vært vanlig å plante spesielle frø eller urter som skulle bringe lykke og beskyttelse til hus og hjem. Folk trodde at visse planter hadde magiske egenskaper som kunne sikre helsen til familiens medlemmer og husdyrene. Urter og planter spilte en stor rolle i gammel nordisk naturmedisin. Planter som ryllik, brennesle og johannesurt ble brukt til å behandle alt fra sår til melankoli. Kunnskapen om disse plantenes egenskaper ble ofte overlevert fra generasjon til generasjon.

Å så karse eller påskegress er fortsatt idag en populær aktivitet i mange hjem. Karse er enkelt å dyrke og krever lite, det går til og med an å så karsefrø på en bit våt bomull eller husholdningspapir. Mange velger å plante karsen i eggeskall som en del av påskepynten. Etter omtrent en uke er karsen klar til å spises og kan være et dekorativt og velsmakende tillegg til påskebordet.

I gamle dager var det også vanlig å utføre ritualer som skulle sikre god avling. Dette kunne inkludere å gå rundt åkrene med fakler eller å ofre mat og drikke til jordens ånder. Å døpe nyfødte dyr, velsigne jorden som skulle sås, og å holde store vårfester og gilder med dans og musikk var vanlige måter å feire fruktbarheten og overgangen fra vinter til vår. Disse festene kunne inkludere rituelle handlinger som skulle sikre god avling og velstand for samfunnet. Det var også en tid for å ære guder som Frøy og Frøya, som var assosiert med fruktbarhet og kjærlighet.

Det naturlige og det overnaturlige

I tillegg var det en tro på at vårjevndøgn var en tid da sløret mellom den fysiske verden og åndeverdenen var tynnere, noe som gjorde det lettere å kommunisere med forfedrenes ånder og andre overnaturlige vesener. Det var en oppfatning av at visse steder, som gamle gravhauger eller naturlige kraftsteder, kunne være portaler til åndeverdenen. Det finnes mange gamle sagn om mennesker som ble tatt til «den andre siden» enten ved et uhell eller med vilje.

For å beskytte mot slike overnaturlige ting måttet en ha med en amulett i jern, det var faktisk vanlig å bære med seg en hestesko, en jernspiker, eller en liten torshammer for å beskytte mot hekser, troll, og andre vesener, helt frem til slutten av 1800-tallet. Jernet var symbol på menneskets fremskritt, og kunne deaktivere magien som fans overalt rundt oss i naturen. Torshammeren var spesielt vanlig å ha med seg på skip, for fiskelykke og beskyttelse mot storm. Når kristendommen ble veletablert ble også mange kristne elementer innblandet i de gamle folkeskikkene, en kunne for eksempel legge en åpen saks foran døren til låven, sånn at det ble et kors av jern, sånn hekser og troll ikke kunne komme inn.

Harer og egg har lenge vært symboler på fruktbarhet og nytt liv, noe som passer godt med vårens ankomst og påskens tema om fornyelse. Påskeharen, som er kjent for å levere egg til barn, har sin opprinnelse i gamle folkeskikker og er særlig knyttet til tyske tradisjoner fra 1600-tallet. Egget representerer nytt liv og har vært et symbol på våren og det nye livet som spirer frem. Folk malte ofte påskeegg med symbolske mønstre og farger for å avverge onde ånder og bringe lykke til hjemmet.

Vårjevndøgn og feiringen av nytt liv og fruktbarhet har lenge vært markert i ulike kulturer. Påsken er en tid for refleksjon over livets sykluser, fra død til gjenfødelse, og fra mørke til lys. Tradisjonene rundt påske og vårjevndøgn binder sammen historiske og kulturelle tråder og gir oss gir et innblikk i hvordan våre forfedre forsto og feiret de naturlige syklusene i livet og årstidene. De har blitt videreført og tilpasset gjennom generasjoner og lever videre i moderne feiringer og kulturelle uttrykk.