Urtemedisin som vitenskap

Hvordan urtemedisin og naturterapi har vist seg å være de beste alternative terapiene

Over hele verden har naturprodukter og urtemedisin blitt brukt i årtusener for å behandle sykdommer og bevare helsen. Våre vanlige generiske medisiner følger nesten alltid med risikoen for uønskede bivirkninger, noe som har ført til økende etterspørsel etter mer holistiske, naturlige urtemedisiner som er frie fra giftstoffer og artifisielle kjemikalier.

Urtebaserte terapier har fått større oppmerksomhet de siste årene da vi har oppdaget at mange sykdommer skyldes mangel på visse essensielle forbindelser som vitaminer og næringsstoffer i kroppen vår.

Vitenskapelig forskning har gitt mye bevis på hvordan korreksjon av næringsstoffmangel forbedrer helheten av velvære og helse, og bruken av visse naturlige produkter og urtekstrakter for behandling av flere plager har nylig fått et løft fra forskning på laboratorium og klinisk forskning.

Forskning har også knyttet bruk av urter og deres aktive prinsipper til identifikasjon av molekylære mekanismer som ofte blir forstyrret i sykdommer. Nå prøver forskere å bekrefte de gunstige effektene av urter og deres ekstrakter, og vurdere deres verdi, effektivitet og sikkerhet [1].

Eksempler på urtemedisin som stammer fra tradisjoner

For å opprettholde helse og for å forebygge, diagnostisere, forbedre eller kurere fysiske og mentale sykdommer, bruker tradisjonell medisin basert på urter kunnskap, ferdigheter og praksiser basert på ideer, tro og erfaringer som er unike for mange kulturer.

Tradisjonell kinesisk medisin og japansk Kampo-medisin representerer et bredt spekter av historisk kunnskap som nå blir grundig bekreftet av moderne vitenskapelig utstyr for å utnytte det i moderne helsevesen med en helhetlig tilnærming [2].

En samlebetegnelse for komplementær og alternativ medisin (CAM) eksisterer som utelukkende er basert på urter, planter og andre naturlige kilder for behandling av sykdommer. I dag benytter seg CAM fremst av å korrigere næringsbalansen og generell funksjon i tillegg til kostholdet.

Hvordan naturen bidrar til bedre helse

I tillegg til CAM, undersøkes nå også hvordan miljøet rundt oss påvirker kroppen vår, og hvordan miljøet kan utløse både mentale og fysiske sykdommer. Dette støttes av det faktum at kroppene våre er tilpasset til å overleve og trives i naturlige miljøer, til tross for den moderne livsstilen vår [3]. Teknologiske fremskritt har ført til økte stressnivåer som skyldes økt eksponering for kunstige faktorer [4].

På grunn av disse negative kunstige omstendighetene har konseptet om naturterapi blitt introdusert. Dette er en helsefremmende strategi som nå blir akseptert av vitenskapen, hvor eksponering for naturlige stimuli, som grønne omgivelser, kan gi avslapping og en god følelse av velvære.

Det er vitenskapelig bevist at eksponering for naturlige stimuli gjør at det parasympatiske nervesystemet blir mer engasjert og aktivt, noe som gir personen en følelse av ro. Gradvis blir dette akseptert som normaltilstanden for en person, for å føle seg komfortabel [5, 6].

Allsidigheten til urtemedisin

Urtemedisin søker å gjenopprette kroppen til en tilstand av naturlig likevekt, slik at den kan fungere normalt og helbrede seg selv. Urter har distinkte effekter på kroppens ulike systemer.

Urter brukes til å behandle både akutte og kroniske sykdommer, samt en rekke mentale og fysiske lidelser, inkludert kroniske og akutte betennelsestilstander, hjertesykdom, prostata problemer, depresjon og stimulering av immunsystemet, for å nevne noen.

Urtemedisin kan tilberedes og konsumeres på ulike måter. For å finne lindring kan hele urter, te, sirup, essensielle oljer, salver, kapsler, tabletter og pulver tilberedes for å sikre riktig og trygg inntak av plantematerialet.

Andre alternativer er tilberedning av alkoholiske ekstrakter, eddik, varmtvannsekstrakter, kokte ekstrakter, avkok og kalde infusjoner av planter for å utnytte plantenes aktive ingredienser effektivt.

Komponentene i en urteekstrakt eller produkt kan variere betydelig mellom partier og produsenter, fordi det ikke finnes standardisering [2].

Bruken av plantebasert medisin og urtemedisin studeres bredt i etnofarmakologisk forskning for å finne ut hvilken formulering som passer best for hvilken sykdom og hvilke aktive prinsipper som spiller en spesifikk rolle i en bestemt sykdom.

De fremtredende urtene

For eksempel brukes Echinacea planteekstrakter til å øke immunforsvaret og støtte kroppens forsvar mot infeksjoner, inkludert byller, feber og herpes [7]. Gynekologiske problemer som premenstruelt stress, overgangsplager og menstruasjonssmerter behandles med dong quai [8].

Hvitløk er en velkjent ingrediens i helsekosttilskudd som selges i markedet og som senker blodfett- og kolesterolnivåene for å minimere risikoen for hjertesykdom. Hvitløk brukes til å behandle bihulebetennelse, forkjølelse og andre luftveisinfeksjoner på grunn av sine antibakterielle og antivirale egenskaper [9].

Som andre anti-kvalme medisiner, er ingefær effektivt for å redusere bevegelsessykdom og morgenkvalme [10]. Generelt brukes ginseng til å lindre tretthet, for eksempel under utvinning fra en sykdom. Dessuten brukes det til å senke kolesterol- og blodtrykksnivåene, men overdreven bruk av ginseng har blitt knyttet til en økning i blodtrykket [11].

Det hevdes at prikkperikum, også kjent som johannesurt, kan behandle mild til moderat depresjon like bra som visse reseptbelagte antidepressiva. Det brukes også til å behandle søvnløshet og angst. Dessverre kan prikkperikum hemme effekten av en rekke reseptbelagte medikamenter, inkludert p-piller [12].

Naturterapiens allsidighet

En intervensjonsmetode kjent som naturbasert terapi bruker det omkringliggende miljøet for å lette terapeutisk prosess. Naturbasert terapi inkluderer aktiviteter basert på hagearbeid, opphold i naturlige omgivelser, håndverk eller øko-vennlig trening [13].

Naturbehandling inkluderer å være fysisk aktiv i naturen, for eksempel hagearbeid og utendørs trening, strekkøvelser eller meditasjon, samt å aktivt delta i den naturlige omgivelsen.

Passive naturrelaterte aktiviteter inkluderer å ta en lur ute i solen eller beundre blomster, samt virtuell eksponering for naturen gjennom filmer eller bilder. Disse aktivitetene hjelper oss å sette pris på og forstå den dype rollen naturen spiller i livene våre og de forskjellige fordelene den tilbyr [14, 15].

Fordelene med naturterapi

Den mest overbevisende dokumentasjonen på at eksponering for naturlige omgivelser kan redusere de negative konsekvensene av stress, ifølge en ny systematisk vurdering av mer enn 40 eksperimentelle undersøkelser, kommer fra målinger av hjertefrekvens, blodtrykk og subjektiv stress [16].

Forskere har også oppdaget at å tilbringe tid i skogen var knyttet til en reduksjon i rapporterte symptomer på sinne, fortvilelse og angst blant personer i stress, i en studie om den japanske teknikken ‘shinrin-yoku’ eller skogsbading [17, 18]. De mest merkbare og konsistente økningene i psykologiske tilstander knyttet til skogsturer ble rapportert mens man gikk i ulike naturlige miljøer [19].

Ruminasjon og angst har blitt knyttet til negative mentale helsekonsekvenser, som tristhet og angst, mens eksponering for naturlige omgivelser og grønne områder har vært knyttet til reduksjoner i disse symptomene [20]. Prefrontal cortex, en region i hjernen som er avgjørende for emosjonell kontroll, har blitt knyttet til endringer i hjerneaktivitet som et resultat av eksponering for natur [18, 21].

Konklusjon

Både urtemedisin og naturterapi betraktes som helhetlige tilnærminger for å oppnå balanse i funksjonaliteten hos mennesker. Dette er terapier med lange tradisjoner som har fått mer fokus i moderne forskning og bedre eksperimentelle teknikker.

Begge behandlingsformene kan brukes alternativt til tradisjonelle terapier for å gjenopprette balanse i livsstilen og forbedre velvære.

Referanser

1. Mendonça‐Filho, R.R., Bioaktive fytokjemikalier: nye tilnærminger i fytovitenskapene. Moderne fytofarmakologi: Bruk av medisinplanter som legemidler, 2006: s. 1-24.
2. Benzie, I. og S. Watchel-Galor, Herbal Medicine: en innføring i historie, bruk, regulering, nåværende trender og forskningsbehov. Herbal Medicine: biomolekylære og kliniske aspekter, 2011. 464.
3. Miyazaki, Y., B.-J. Park, og J. Lee, Naturterapi. Designing Our Future: Local Perspectives on Bioproduction, Ecosystems and Humanity; Osaki, M., Braimoh, A., Nakagami, K., red., 2011: s. 407-412.
4. Brod, C., Technostress: Menneskekostnaden ved datamaskinrevolusjonen. 1984: Basic Books.
5. Sop Shin, W., Påvirkningen av utsikt til skog gjennom vinduet på jobbtilfredshet og jobbstress. Scandinavian Journal of Forest Research, 2007. 22(3): s. 248-253.
6. Ulrich, R.S., Utsikt gjennom vindu kan påvirke bedring etter kirurgi. Science, 1984. 224(4647): s. 420-421.
7. Percival, S.S., Bruk av Echinacea i medisin. Biochemical Pharmacology, 2000. 60(2): s. 155-158.
8. Hirata, J.D., m.fl., Har dong quai østrogene effekter hos postmenopausale kvinner? En dobbeltblind, placebokontrollert studie. Fertility and Sterility, 1997. 68(6): s. 981-986.
9. Banerjee, S.K. og S.K. Maulik, Effekten av hvitløk på hjerte- og karsykdommer: en gjennomgang. Nutrition Journal, 2002. 1(1): s. 1-14.
10. Afzal, Μ., m.fl., Ingefær: En etnomedisinsk, kjemisk og farmakologisk gjennomgang. Drug Metabolism and Drug Interactions, 2001. 18(3-4): s. 159-190.
11. Attele, A.S., J.A. Wu, og C.-S. Yuan, Ginseng-farmakologi: Flere bestanddeler og flere handlinger. Biochemical Pharmacology, 1999. 58(11): s. 1685-1693.
12. Linde, K., M.M. Berner, og L. Kriston, Johannesurt mot alvorlig depresjon. Cochrane Database of Systematic Reviews, 2008(4).
13. Stigsdotter, U.K., m.fl., Naturbaserte terapeutiske intervensjoner. Skoger, trær og menneskers helse, 2011: s. 309-342.
14. Depledge, M.H., R.J. Stone, og W. Bird, Kan naturlige og virtuelle omgivelser brukes til å fremme forbedret menneskelig helse og trivsel? Environmental science & technology, 2011. 45(11): s. 4660-4665.
15. Ohly, H., m.fl., Attention Restoration Theory: En systematisk gjennomgang av oppmerksomhetsrestaureringspotensialet ved eksponering for naturlige omgivelser. Journal of Toxicology and Environmental Health, Part B, 2016. 19(7): s. 305-343.
16. Kondo, M.C., S.F. Jacoby, og E.C. South, Reduserer tiden utendørs stress? En gjennomgang av sanntids stressrespons på utendørsmiljøer. Health & place, 2018. 51: s. 136-150.
17. Morita, E., m.fl., Psykologiske effekter av skogomgivelser på friske voksne: Shinrin-yoku (skogluftbading, turgåing) som en mulig metode for stressreduksjon. Public health, 2007. 121(1): s. 54-63.
18. Hansen, M.M., R. Jones, og K. Tocchini, Shinrin-yoku (skogbading) og naturterapi: En oppdatert gjennomgang. International journal of environmental research and public health, 2017. 14(8): s. 851.
19. Koselka, E.P., m.fl., Gå grønt: Utvikling av et evidensgrunnlag for nature-resepter. International journal of environmental research and public health, 2019. 16(22): s. 4338.
20. Bratman, G.N., m.fl., Fordelene ved naturopplevelse: Forbedret affekt og kognisjon. Landscape and Urban Planning, 2015. 138: s. 41-50.
21. Song, C., H. Ikei, og Y. Miyazaki, Fysiologiske effekter av naturens terapi: En gjennomgang av forskningen i Japan. International journal of environmental research and public health, 2016. 13(8): s. 781.